Historien bak
Veien til Grunnloven — 1814
Svaret er enkelt: vi feirer den dagen Norge fikk sin egen grunnlov. Men historien bak er langt mer dramatisk enn et trist dokument skrevet av embedsmenn på et gods utenfor Oslo. Det var krig, maktpolitikk, opprør og mot.
I januar 1814 tapte Napoleon-alliansen i Europa. Danmark-Norge hadde stått på feil side, og i Kielfreden 14. januar 1814 ble Norge «gitt bort» til Sverige som krigsbytte. Den norske befolkningen nektet å godta dette. Med den danske prins Christian Frederik i spissen ble det kalt inn til en riksforsamling på Eidsvoll — og der, av 112 valgte representanter, ble Norges grunnlov til.
Grunnloven ble enstemmig vedtatt 16. mai 1814. Dagen etter, 17. mai, ble den datert og undertegnet, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Det er denne dagen vi feirer — dagen grunnloven fikk sin gyldighet og Norge erklærte seg som selvstendig stat.
Hva sa grunnloven?
Grunnloven av 1814 var svært radikal for sin tid, bygd på tre pillarer:
- Folkesuverenitet — makten ligger hos folket
- Maktfordeling — mellom Storting, regjering og domstoler
- Borgerrettigheter — ytringsfrihet, eiendomsrett, rettssikkerhet
Stemmeretten gjaldt menn over 25 år med eiendom — mellom 40 og 45 prosent av alle norske menn. Det var den bredeste stemmeretten i Europa i 1814.
Historisk tidslinje
Fra Kiel til full selvstendighet
17. mai 1814 markerte starten — men veien til et fritt Norge tok 91 år til.
Slik feirer vi
Barnetog, bunad og kanonsalutt
17. mai er en dag helt annerledes enn andre lands nasjonaldager. Der mange land markerer sin uavhengighet med militærparader, valgte Norge en annen vei — barna er æresgjestene.
Dagens program
- 🕕 06:30 — Kanonsalutt. Flaggene heises.
- 📣 07:00 — Taler og bekransing av minnesmerker
- 🎺 Formiddag — Barnetog med musikkorps i hele landet
- 🏰 Oslo — Toget slutter på Slottsplassen. Kongefamilien vinker fra balkongen.
- 🍦 Ettermiddag — Lek, is, pølser og leker for barna på skolen
- 🎉 Hele dagen — Bunad, flagg og hurra-rop
Det var dikter og Nobelprisvinner Bjørnstjerne Bjørnson som i 1870 tok initiativet til barnetoget. Hans venn, skolebestyrer Peter Qvam, hadde arrangert et tilsvarende tog på skolen sin året før. Det som startet som «Smaagutternes Flagtog» vokste til en nasjonal tradisjon. Fra 1889 fikk også jentene delta.
Nasjonale symboler
Flagg, bunad og nasjonalsang
Det norske flagget ble vedtatt av Stortinget i 1821 og tegnet av Fredrik Meltzer. De røde, hvite og blå fargene symboliserer frihet og demokrati. Under unionen med Sverige var flagget utstyrt med et unionsmerke i hjørnet. Da unionen ble oppløst i 1905, var et av de første symbolske handlingene å fjerne dette merket.
Bunaden er nasjonaldrakten og bæres av folk flest på 17. mai. Norge har over 400 ulike regionale bunadsmodeller, noe som gjør det til en av verdens mest varierte tradisjonsdrakter. Å ha bunad er kostbart og statusfullt — men selve symbolet på norsk identitet.
Krig og motstand
17. mai under okkupasjonen 1940–1945
Under den tyske okkupasjonen var 17. mai-feiring forbudt. Likevel nektet nordmenn å la Nazi-Tyskland ta fra dem nasjonaldagen. Folk la hvite blomster på Karl Johans statue, stilte opp langs gatene i taushet, og bar skjulte norske flagg under frakkene.
Da freden kom i mai 1945, ble feiringen av 17. mai det sterkeste symbolet på gjenopprettelsen av norsk frihet. Grunnloven var selve dokumentet okkupasjonsmakten aldri klarte å ta fra dem.
